Eivind Aarset

Aftenposten

If you are the copyright holder of this article, and want it removed from this site, please contact me.

Samme uke som ECM graver i arkivene og utgir det fremragende konsertalbumet Carta de Amor med trioen Garbarek, Gismonti og Haden, kommer det etterlengtede albumet til gitarist Eivind Aarset ut på samme selskap og styrker meg i troen på samtiden.

Aarset er ingen konvensjonell gitarist av den gamle skolen. Elektronikk, samples og programmering inngår i et uttrykksregister som overrasker og fengsler. Selve gitartonen er ladet med lengsel og sang og holder seg gjerne med en duvende kvalitet. Den forsiktigheten og gjerrigheten som Aarset viser, setter de eruptive elementene i relieff.

Her er ingen råskap å spore. Det er snarere en inderlighet som har forutsetning i eldre kulturer enn vår egen, som dominerer. At Aarset har løsnet fortøyningen til Jon Hassel-skolen, er gledelig. Jan Bang bidrar med godt elektronisk lydarbeid og underbygget stille flyt og myk tekstur. Dream Logic tenner nytt lys i begrepet egenart.